SLIK GJØR CHATGPT DET

Hvor god er ChatGPT i norsk, egentlig?

Kunstig intelligens (KI) preger stadig mer av hverdagen vår – på jobben, på skolen og i fritida. Ikke minst bruker mange av oss KI-baserte verktøy som hjelp når vi skriver.

Kan vi stole på at robotene produserer korrekt norsk? Språkrådet har testa robotens språkføring, både på bokmål og nynorsk. (Foto: Oda Hveem)

TEKSTBINDING, SÅ KLART | SPRÅKTIPSET

Derimot i utide

Derimot («imot det») er en tekstbinder som kopler sammen motsetninger (antiteser). Det signaliserer en motsetning til noe som nettopp er nevnt. Derimot brukes ofte feil.

Et eksempel på feil bruk:

• Vi tar bussen. Skal du derimot ta toget, må du vente litt.

Her skaper derimot en såkalt falsk tekstbinding. Det er jo ingen motsetning mellom det at vi tar bussen, og det at du må vente på toget.

Det kunne ha vært skrevet slik:

• Skal du ta bussen, kan du gå om bord med det samme. Skal du derimot ta toget, må du vente litt.

Nøkkelordet er altså motsetning. Bruk ikke derimot hvis det ikke finnes noen reell motsetning mellom de elementene som koples sammen.

FAGSPRÅK

Kva er prompt på norsk?

I samband med kunstig intelligens er det blitt ganske vanleg å bruke prompt også på norsk – det vil seie termen som blir brukt om den teksten ein skriv til ein tekstrobot som ChatGPT for å få han til å lage ein tekst.

Likevel er det mange som lurer på kva ein kan bruke på norsk i staden for den engelske termen. Språkrådet er samd i at me bør bruke ein annan term enn prompt på norsk.

SPØR OM LOV

Kva seier språklova om minoritetsspråk?

Språklova paragraf 1 seier at offentlege organ skal verne og fremje dei nasjonale minoritetsspråka. Dei nasjonale minoritetsspråka i Noreg er kvensk, romani og romanes.

Men kva med minoritetsspråk som ikkje er «nasjonale», altså dei såkalla nyare minoritetsspråka?

Nyare minoritetsspråk er språk som har kome til Noreg i nyare tid. Det er meir enn 150 nyare minoritetsspråk i Noreg. Blant dei mest brukte er polsk, somali, arabisk, litauisk og tysk. Desse språka er ikkje nemnde i språklova, og dei har ingen særskild status. Brukarar av nyare minoritetsspråk har likevel visse språklege rettar i enkelte samanhengar, til dømes når det gjeld opplæring og tolking.

Dei samiske språka blir rekna som urfolksspråk, ikkje nasjonale minoritetsspråk.

UTANRIKS

Fornya satsing på minoritetsspråka i Sverige

Den svenske regjeringa gjev 20 millionar kroner til språksentrum for dei nasjonale minoritetsspråka i Sverige.

– Det er svært positivt for dei nasjonale minoritetsspråka at oppdraget med å revitalisere språka og fremja bruken av dei, held fram, seier Harriet Kowalski, avdelingssjef ved Institutet för språk og folkminnen.

Frå Språknytt: Det gjekk på engelsk – og norsk?

Engelsk, engelsk, engelsk, litt norsk, engelsk. Slik er mediekvardagen for barn og unge. Gjer det noko? spør direktørane i Medietilsynet og Språkrådet. Les om bruken av norsk og engelsk i mediekvardagen.

I nyheitsbrevet Språknytt kan du lesa fleire artiklar om språka i Noreg.